Urban City Stories: World Game

Jeg liker byspill best når de lar meg finne på en egen grunn til å gå videre, i stedet for å gi meg en lang rekke oppgaver som må krysses av. Urban City Stories: World Game passer godt til den typen lek: Jeg kan flytte figurer rundt i en by og lage små scener av steder og ting jeg møter. Det fungerer særlig fint når jeg vil ha en rolig, åpen aktivitet som også kan inspirere barn til å fortelle historier.

En by som fungerer best når du lager din egen plan

Spillet er gratis å laste ned, er utviklet av SUBARA og ligger i læringskategorien. Det har PEGI 3-aldersmerking, noe som gjør det aktuelt for små barn og familier som ser etter et ufarlig, kreativt utgangspunkt. Det er likevel lurt at en voksen prøver det først og vurderer om styringen, innholdet og eventuelle kjøp passer for barnet som skal bruke det.

En enkel start, uten en fast oppskrift

Da jeg begynte å utforske byen, var det lett å forstå grunnideen: Flytt en figur, se hva omgivelsene byr på, og bruk steder og gjenstander som utgangspunkt for en liten fortelling. I stedet for å behandle hvert område som et nivå med én riktig løsning, får jeg mer ut av å tenke på dem som kulisser. En butikk kan bli stedet for et ærend, et hjem kan sette i gang en familiescene, og gaten kan binde episodene sammen.

Den friheten har en bakside. Hvis du helst vil ha tydelige mål, poeng eller en jevn strøm av utfordringer, kan det føles uklart hva du skal gjøre videre. Jeg ville derfor introdusert spillet med et lite forslag, ikke en lang instruksjon: «La oss finne på hva denne personen skal gjøre i dag.» Når barnet først har en idé, blir det enklere å utforske på egen hånd.

Små rutiner som gjør leken mer sammenhengende

En nyttig måte å få mer ut av bymiljøet på er å lage en enkel gjentakende rutine. Jeg kan for eksempel begynne hjemme, dra videre til et sted i byen og avslutte scenen et annet sted. Det er ikke en skjult funksjon eller en oppdragskjede, bare en måte å bruke miljøene på som gjør historien lettere å følge. For barn som hopper raskt mellom aktiviteter, kan det være nok å spørre hva figuren skal gjøre først, og hva som skjer etterpå.

Et annet godt grep er å holde seg til én fortelling om gangen. Når man stadig bytter figur eller scene, kan det være morsomt, men historien blir fort vanskelig å huske. Jeg får ofte en mer tilfredsstillende lekeøkt ved å velge en enkel rolle og la den vare gjennom noen få steder. Det passer også godt når en voksen og et barn spiller sammen: Den voksne kan stille åpne spørsmål, mens barnet bestemmer retningen.

Figurer og uttrykk uten å jage etter «riktig» valg

Det er hyggelig å kunne leke med figurenes utseende og klær, og det gir barna en konkret inngang til rollelek. Jeg ville likevel brukt tilpasningen som del av historien framfor som et mål i seg selv. Et antrekk kan være utgangspunkt for hvem figuren er eller hvor den skal, men det er ingen grunn til å bruke lang tid på å finne en perfekt kombinasjon før leken kan begynne.

Her er det også verdt å ha realistiske forventninger: Muligheten til å lage en figur mer personlig betyr ikke nødvendigvis at spillet gir samme dybde som et omfattende rollespill. Jeg ser tilpasningen først og fremst som en kreativ detalj i en lett bylek. Hvis barnet liker å finne på roller, er det en fin støtte. Hvis det først og fremst ønsker avanserte valg, utvikling og tydelige konsekvenser, vil en annen type spill sannsynligvis passe bedre.

Kontroller, lyd og praktiske valg

Styringen er lett å komme inn i, men små barn kan fortsatt trenge litt hjelp til å forstå forskjellen mellom å flytte en figur og å samhandle med noe i scenen. Jeg ville vist det én gang og så latt barnet prøve selv. Hvis det blir for mye voksenstyring, mister den åpne leken noe av poenget; om barnet står fast, kan et kort hint være mer nyttig enn å overta hele historien.

Lyden og den fargerike grafikken bidrar til at byen føles innbydende, men de er ikke nødvendigvis det viktigste ved hver økt. I en rolig situasjon kan lyd hjelpe med stemningen, mens det hjemme eller på farten kan være greit å sjekke lydnivået før barnet begynner. Det er en enkel vane som gjør det lettere å bruke spillet i ulike omgivelser uten at musikken blir et irritasjonsmoment.

Hvem byen passer for – og hvem som bør se videre

Jeg vil særlig anbefale spillet til barn som liker å finne på egne historier, flytte figurer mellom ulike miljøer og gjøre hverdagslige situasjoner om til lek. Det kan også fungere fint som en kort, felles aktivitet: På en rolig ettermiddag kan et barn velge en figur, mens en voksen spør hva den skal gjøre i butikken og hvordan turen hjem går. Da blir spillet et utgangspunkt for samtale, ikke bare noe barnet sitter alene med.

Det passer dårligere for spillere som ønsker konkurranse, en tydelig kampanje eller en klar liste med mål. Sammenlignet med tradisjonelle oppgavebaserte barnespill er det mindre styrt og gir mer rom for egen regi. Sammenlignet med avanserte sandkassespill er det enklere og mer umiddelbart. Hvilken type som er best, avhenger derfor av barnet: Vil det skape scener, er denne åpne formen en styrke; vil det helst vite nøyaktig hva neste oppgave er, er et mer strukturert alternativ et bedre valg.

Pris, kjøp og hva vurderingene sier

Spillet kan lastes ned gratis, men har kjøp i appen. Kjøp via Google Play faktureres i intervallet 55 til 59 kroner. For familier er det verdt å avklare på forhånd om barnet skal kunne foreta kjøp, og å kontrollere betalingsinnstillingene på enheten. Gratis nedlasting betyr altså ikke at alle mulige valg i appen nødvendigvis er uten kostnad.

Det har et gjennomsnitt på 3,6 basert på rundt 196 000 vurderinger, og er installert over 50 millioner ganger. Slike tall sier noe om hvor mange som har prøvd det, men de avgjør ikke om den åpne spillformen passer akkurat ditt barn. Jeg ville brukt dem som bakgrunn, og heller sett etter om barnet liker å lage egne fortellinger når det får en fri by å utforske.

Versjon og forventninger før første økt

Spillet er utgitt 25. april 2020, og versjonen som omtales her er 1.6.2. Det krever Android 7.0 eller nyere. Før jeg gir enheten videre til et barn, ville jeg sjekket at operativsystemet støttes, at det er nok plass til installasjonen, og at kjøpsvalg er satt slik familien ønsker. Det er praktiske forberedelser, men de kan spare forstyrrelser når leken først er i gang.

Jeg ville også startet med en kort økt framfor å forvente at spillet skal holde oppmerksomheten lenge av seg selv. Den åpne strukturen gjør det lett å finne på noe, men den gir ikke nødvendigvis en automatisk grunn til å fortsette. En voksen kan hjelpe ved å foreslå en enkel ramme, som en tur gjennom byen eller en dag i rollen som butikkansatt, og deretter la barnet styre detaljene.

En livlig byverden å utforske

Det første som slo meg med Urban City Stories er hvor livlig og interaktiv byen er. Du kan vandre rundt i forskjellige nabolag, hver med sitt eget sett av karakterer og historier. Det er som å ha en liten verden i lommen!

Appen gir deg friheten til å lage dine egne historier. Vil du være en stjerne i en rockeband, en forsker på laboratoriet, eller kanskje en barista på den lokale kafeen? Mulighetene er endeløse, og det er nettopp denne friheten som gjør spillet så spennende.

Karakterer og tilpasninger

Noe av det jeg likte best er hvor mye du kan tilpasse karakterene dine. Du kan skifte klær, frisyrer, og til og med velge forskjellige yrker. Det er som en stor garderobe med uendelige muligheter. Og tro meg, dette gir en ekstra dybde til spillet som holder deg engasjert i timevis.

Det å kunne velge og vrake blant så mange alternativer gjør at spillet aldri blir kjedelig. Hver dag kan være en ny dag i byen, avhengig av hvordan du velger å spille.

Enkel navigasjon og brukervennlighet

For de som kanskje ikke er så teknisk anlagt, ikke bekymre deg! Navigasjonen i spillet er veldig intuitiv. Jeg fant raskt ut hvordan jeg skulle flytte karakterene rundt, samhandle med objekter, og starte nye eventyr. Brukergrensesnittet er enkelt, noe som gjør det lett å komme i gang, selv for de yngste brukerne.

Og hvis du noen gang føler deg litt fast, er det alltid noen hint og tips som hjelper deg videre. Det er som å ha en liten hjelper ved din side!

Grafikk og lyd

Grafikken i Urban City Stories er fargerik og innbydende. Hver scene er full av detaljer som gjør opplevelsen mer realistisk. Det er en visuell fest som holder øynene opptatt.

Lydeffektene og musikken i spillet er også godt utført. De setter stemningen uten å være forstyrrende, og de legger til en ekstra dimensjon til spillet. Det lille ekstra som gjør en stor forskjell, spør du meg.

En by for fri lek, ikke for faste mål

Det jeg til slutt ville vurdert, er om du liker at et spill lar deg sette tempoet selv. Her kan en kort økt være nok til å lage én liten scene, mens en lengre økt kan brukes til å la en idé utvikle seg på tvers av steder. Jeg synes den beste vanen er å avslutte med å fortelle hva figuren gjør videre, selv om man ikke spiller det ut. Det gir leken en naturlig slutt uten at man trenger å lete etter en egen avslutningsoppgave.

Den samme friheten gjør også at spillet ikke automatisk passer for alle. Barn som blir frustrerte av å måtte finne på handlingen selv, kan ha mer glede av et spill med konkrete nivåer og tydelige belønninger. Og hvis du som voksen er ute etter et rent læringsverktøy med en bestemt progresjon, bør du ikke forvente at en kreativ bysimulator alene skal gi en strukturert undervisningsøkt. Her er læringen først og fremst knyttet til fantasi, rollelek og det å sette ord på hva som skjer.

Konklusjon

Så, er Urban City Stories: World Game verdt å laste ned? Absolutt! Det er en app som gir deg friheten til å utforske og være kreativ på en måte som få andre spill gjør. Enten du vil lage dine egne små historier eller bare utforske den livlige byen, er dette spillet en flott måte å tilbringe tiden på.

Og for å toppe det hele, er det enkelt å navigere og har en grafikk som virkelig fanger oppmerksomheten. Jeg kan si med sikkerhet at denne appen er en vinner i min bok. Så hva venter du på? Dykke inn i Urban City Stories og la fantasien din løpe løpsk!